Mjøsormen

Min innsamling av stoff om Mjøsormen kommer trolig til å resultere i ei bok, eller kanskje et hefte. Ingen har noensinne samlet dette stoffet før. Dessverre. Alt for mange gamle historier er ugjenkallelig tapt. Men det er likevel en god del å hente fra bygdebøker, historielagenes årbøker, ikke minst gamle avisårganger som det tar timesvis å pløye gjennom uten at det liksom synes, bibliotekene rundt Mjøsa og andre kilder. De muntlige kildene kan bringe litt eldre og helt ferske opplevelser, både fra vanlig hobbyvirksomhet og ikke minst fra mjøsfiskerne. Det gjenstår bare at folk tør ta kontakt for å fortelle sin historie. Så langt har jeg selv spadd fram de historiene jeg allerede har samlet.

Nest trinn for en sjøormjeger blir selvfølgelig å dra ut for å finne dyret. Mange optimister andre steder i verden har gått løs på oppgaven uten å lykkes. De har f.eks. brukt landstasjonerte kameraer, noe som er ganske fånyttes siden dyret svært sjelden er i overflata eller på land. Det er plassert ut undervannskamera med lys, sjøormfeller, anvendt ekkolodd, sonar, hydrofoner og nesten all slags high-tech utstyr, uten hell. De som har tjent mest er de lokale turistbyråene og souvenirprodusentene, og ikke minst TV og aviser.

Mange lever i den villfarelsen at det er vitenskapsmenn som leter etter de sjeldne beista, fordi det er det journalistene skriver. Nei da, det er derimot ganske vanlige mennesker som har fått “mystiske” dyr på hjernen. Vi kaller oss kryptozoologer. Sjøormer er et av dyrene vi forsøker å skaffe beviser for eller fange for å bevise at de finnes. Vitenskapsmenn vil ikke gjøre seg til latter ved offentlig å erkjenne at de tror det finnes slike skapninger. Jeg starter selv opp M.O.P. til våren, Mjøs-orm-prosjektet og vill farte rundt på Mjøsa med båten for muligens å finne bevis for at den finnes der nede i dypet, kanskje med hydrofon, ekkolodd eller undervannsvideokamera. Hvem vet, kanskje jeg finner noe.

Jeg vil ganske enkelt finne ut hva slags skapninger (les: Mjøsormer) som holder til i innsjøen vår. Sjøormjegere har forsøkt i uoversiktlige småputter slik som Loch Ness og Seljord når de skulle fange de småmarkene som holder til der. Hvorfor skulle itte je greie det i Mjøsa? Det gjelder å tenke nytt, å tenke sjøorm. Nå tenker je mjøsorm og legger utradisjonelle og enkle metoder for å fange et eksemplar. Det gjelder å vise fram en for å kunne bevise at dyret er virkelig. De aller fleste vil glise godt, men det har folk gjort til alle tider.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>