Vasstroll i Hamarøy

Innerst i Sagfjorden, i Hamarøy kommune, ligger Sagvatnan på rekke og rad i Sagvassdalen. Ytterst mot havet ligger ROTVATNET som går over i Strindvatnet. En liten elvestubb på 20 – 30 m og 1m høyere ligger SANDNESVATNET (el. Tredjevatnet), så Fjerdevatnet, Femtevatnet, Sjettevatnet og Sjuendvatnet 171 moh. Et par større vatn, Rekvatnet og Slurikajavrre, inne på fjellet har også utløp til vassdraget. E6 går langs østbredden av fire av Sagvatna og passerer de andre på motsatt side.

Rotvatnet
ligger nærmest havet 44 moh. og er det første i rekken innover Sagvassdalen.

1910. En sommerkveld skulle Oline Sandnes ro over vatnet med mat til mannen, Steffen, som var på tømmerhogst på andre sida. Været var fint, vassflata speilblank. Oline koste seg og småpratet med veslegutten som satt på aktertofta. Med ett støtte båten mot noe, og det så hardt at smågutten ramla av tofta. Hun selv klarte så vidt å holde seg på plass. Her skulle jo være rent farvann, men det kjentes nærmest som hun hadde tørnet mot en sandbanke eller kanskje en tømmerstokk. Oline kikka ut over båtripa og vågde knapt å tru at det hun så var virkelighet. Den store, mørke skapningen som lå i vassflata, gjorde et kast på seg så vass-spruten traff henne. Uhyret var vekk. Det var ingen tvil; hun hadde sett vasstrollet. Undersøkelser gjorde det klart at det fantes verken sandbanker eller tømmerstokker der Oline hadde hatt sin nærkontakt.

For mange år siden, ihvertfall før 1960, rodde noen i mørket oppover Rotvannet; det første av vanna i Sagvassdalen. Midt på vannet, mellom Storholmen og Strindberg, støtte den ene åra på en glatt rygg. Ryggen forsvant straks etter på skrå ned gjennom vannet. Den var glatt, mørk og buet; omtrent samme profil som bunnen på en hvelva liten pram, og de anslo lengden til ca 1,5 m.

Sandnesvatnet
Sandnesvatnet 45 moh. og 5 km langt blir også kalt Tredjevannet, fordi det er nummer tre i rekken av sju vann som med varierende høydeforskjell ligger etter hverandre fra havet opp gjennom Sagvassdalen. Sandnesvatnet skiller seg fra 2.vannet med en smal landtange og en 20 – 30 m lang elvestubb og bare 1 m i nivåforskjell.

Brødrene Olaf og Villiam Sandnes så fenomenet første gang midt på 60-tallet og beskrev det slik: Vasstrollet var 3 – 4 meter langt og lignet ei kantret jolle. Det fòr bortetter vatnet i omkring 5 minutter. Det var mørkt av farge, og da det forsvant sto vasspruten til værs etter det.

En av de mest fantastiske historiene forteller om hva som skjedde da noen grunneiere drev utfisking av røye med teiner: En av teinene som var festet med plastblåse, forsvant plutselig i dypet i stor fart og ble aldri mer funnet igjen.

Det fortelles at en Oslomann først på 1970-tallet fikk vasstrollet etter båten. Han fortalte at det slett ikke var noe vakkert syn. Dyret hadde et lite, trekantet hode, det var brunlig og så sleipt ut. Han kunne se halen piske vatnet 3 til 4 meter bak hodet. Han rodde til land for harde livet. Resten av ferien lå han på lur ved vatnet utstyrt med kamera. Men trollet viste seg ikke mer.

To offiserer fra Bodø flystasjon var en gang på fisketur på Sandnesvannet, og fikk etter seg et vesen som lignet på ei hvelvet pram og hadde store øyne. De to fossrodde innover, og ga seg ikke med å ro før de var langt oppe på land!

Karl Sandnes på Kråkmo i Hamarøy beskrev i 1975 sitt første møte med vasstrollet: “Jeg satt hjemme i stua en fin sommerdag da vasstrollet plutselig dukket opp ved en odde på andre siden av vannet. Det svømte bortover vannet, om lag 300 meter kan jeg tenke meg, før det dukket, kom opp igjen og forsvant. Trollet svømte veldig fort, atskillig hurtigere enn en båt med påhengsmotor. Av størrelse og utseende kan det best av alt sammenlignes med en hvelvet pram.” Han skal også ha sett at skapningen på vannet var hvit på den ene og mørk på den andre siden.

Også Aminda Sandnes har sett vasstrollet, og beskrev dette for avisen Nationen I 1983: “I vel 10 minutter så jeg fenomenet for en del år siden. Det var en fin og stille ettermiddag i august da jeg så en båt komme tvers over vatnet fra Kirkfjell. Båten hadde ganske stor fart. Jeg tenkte ikke mer over dette, og fortsatte å arbeide. Da den var ca. 100 meter unna meg, så jeg imidlertid at årene manglet. Først da tenkte jeg på vasstrollet. Ja, vi kaller det vasstroll så lenge vi ikke vet hva det er for noe. Stor som en jolle kom det sigende mot land. Skapningen var 3 – 4 meter lang og grå kvit på farge. Der dukket den og forsvant. Bølgene forsvant imidlertid ikke så fort. De slo innover strandsteinene så det skummet.”
Historia ble bekreftet av nabokona Selma Utheim som sa: “Avstanden var for stor til at jeg kunne se noen detaljer, men den avrundede skrotten lignet ei hvelvet jolle.”

Forsanvatnet
Forsanvatnet ligger 258 moh. med et utløp som renner nokså bratt rett ned i Sagfjorden. Vatnet ligger rett vest for utoset av Sagvatnan.
I 1942 ble en gjenstand sett flytende i Forsanvatnet. Per Høivåg og faren mente de så noe som etter deres mening var menneskeskapt og lignet på en pontong, men gikk ut fra at det var en holme. Uansett var gjenstanden borte da de kom tilbake for å få den inn på land, og Forsanvatnet er opptil 150 m dypt med bratte flåg på alle sider og ingen holme!

LANDOBSERVASJONER

1. Sandnesvatnet
“Skadd ku” etterlot slimspor.
Barnebarnet til en observatør har fortalt at bestefaren så noe som liknet ei “skadd ku” på et svaberg ved vannet, men da han gikk nærmere, slapp vesenet seg ned i vannet. Svaberget var sleipt av en slimaktig substans etterpå.

2. Vegglandet ved Sagfjorden
I fjæra med hode som en liten hest.
Den sistnevnte observasjonen minner litt om den eneste historia vi har om vasstroll i Sagfjorden. Dette skal ha vært under krigen. Folk fra Finnøy drev fiske i båt utpå fjorden, og i fjæresteinene sør i fjorden ble de var en skapning som lå på land. Den hadde hode som en liten hest eller et føll. Da de kom nærmere, stupte skapningen i vannet.

3. Rumbovatnet
Stinkede kadaver.
Rumbovatnet eller Rumbojavrre 456 moh. og 11 – 12 km øst for Sagvassdalen har et bratt utløp direkte ned i Hellmofjorden som heter Tysfjorden lenger ut. Nils Kalstad, en mann av sameslekt, har fortalt om det som skjedde med familien hans ved Rumbovatnet for mange år siden: De hadde fra langt tilbake i tida reindrift i området ved Rumbovantnet hvor noen av dem hadde funnet seg en fin fiskeplass. En dag fikk de imidlertid se et stort dyr som hadde rent seg opp på fiskeplassen deres og funnet sin død der. Kadaveret forpestet hele området med en grusom stank. Samene måtte flytte. Først et par år senere kunne de vende tilbake med reinflokken. Flere samer så uhyret, og de anslo lengden til å være 4 – 6 meter.

4. Makkvatnet
Makkvatnet 117 moh. har utløp ned til det ytterste vatnet, Rotvatnet. Her skal det også ha vært funnet rester etter et dødt vasstroll i gammel tid.

Gjengitt med velvillig tillatelse av JØRN E. GÅSVÆR. (Besøk hans hjemmeside: http://home.c2i.net/jeagle)

Kilder:
Avisa Nordlandsposten, Bodø, 25.10.1975 – artikkel v/Øyvind A. Olsen
Årbok for Hamarøy 1998 – artikkel v/Trond Inge Mathisen
Hamarøy bygdebok, bind 2 – artikkel ved Elvine Skavikeng
Jørns egne samtaler med involverte personer og observatører

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>