Rømsjøen

R Ø M S J Ø E N ligger i Rømskog helt i det nordøstre hjørnet av Østfold, tett ved svenskegrensa.

Landobservasjon

1929, en sommerdag,
Nedenfor feriehytta, speilblankt med solskinn.
Astrid Myrvold, nå 88 år gammel, den gang 24 år.

Astrid var nede i vannkanten for å hente vann. På vei opp fra åkeren tok hun en pause i solsteiken. Hun så utover Rømsjøen som lå speilblank i solskinnet. Plutselig oppdaget hun noe stort og svart som lå på land. Det kunne minne om et plastikkrør, men det fantes jo ikke den gangen. Så sklei det ned i vannet og begynte å bukte seg gjennom ugresset i vannkanten. Jeg så tydelig at gresset rørte seg, sier hun. Hun husker godt hvordan det så ut, og at hodet stakk opp gjennom vannskorpa. Hodet hadde to ører som sto rett opp, og så ellers ut som hodet på en folunge. Den svømte raskt gjennom vika. Astrid kunne se at kroppen på ormen buktet seg i flere kramper etter hodet. Halen var som en fiskefinne, og vesenet lagde bølger som en båt mens det svømte.

Jeg sprang inn til mor som bakte brød og fortalte at jeg hadde sett noe fælt i vika. Moren min slapp alt hun hadde i hendene og stormet ut. Jeg var livredd og nektet henne å gå ned til vannkanten. Mor gikk likevel ned men kunne ikke se noe. Brødrene til Astrid gjorde narr av henne og sa at det var en and med unger hun hadde sett. Derfor torde ikke Astrid å fortelle dette til en levende sjel – ikke før Asbjørn Holmedal fortalte hva han hadde sett i 1976. Astrid visste at moren hadde trodd på henne hele tiden. Hun så hvor redd jeg ble, forteller Astrid.”

[Indre Akerhus Blad 1993]

Mystisk vesen som svømte i ring

1974
Fint sommervær, blikkende stille vann.
Sted: Rett ut fra Ramberg og Haukenes.
Sett av: Kjell Roger Nilsen og hans kone Bjørg, Rømskog.

Det vi så på om lag 500 meters avstand var noe stort som stadig gikk i ring, samtidig som vi tross den lange avstanden kunne høre plaskene. Jeg var sammen med min kone Bjørg og badet like ved det stedet der bussjåføren og hans passasjerer nå har hatt sin mystiske opplevelse.Dette skjedde sommeren 1974, en solskinnsdag med utmerket vær og Rømsjøen liggende blikkstille. Plutselig hørte vi noen kraftige plask på 500 – 600 meters hold, rett ut for Ramberg og Haukenes, kunne vi se at noe stort som beveget seg i stadig ring i sjøen. Hvor lenge dette pågikk husker jeg ikke, men min teori i første omgang var at det kunne være et gjeddepar eller flere større gjedder som boltret seg i vannflaten. Det virket likevel så mystisk og uforklarlig at vi av frykt for ikke å bli tatt alvorlig unnlot å snakke med noen om dette. Senere er det likevel blitt nevt og diskutert.

[Akershus Arbeiderblad 25. sept 1976]

10 meter lang orm

1976, mandag 20 september, ca 13.30
En solfylt ettermiddag med solblankt vann og varmt vær.
Sted: Rømsjøen i Østfold, Stranden – Bjørnøya.
Sett av: Lokal folke. Bussjåfør Asbjørn Holmedal, Rømskog, kjørte Rømskogruta og hadde denne gangen med seg 15 passasjerer, for det meste skoleelever. De ble alle vitne til noe underlig.

Jeg kjørte melkeruta og hadde i alt 15 passasjerer om bord. Da bussen passerte Stranden om lag 700 meter fra veikrysset mot Rømskog kirke, oppdaget jeg og flere andre i bussen dette merkelige som syntes å være på svøm fra Bjørnøya mot fastlandet. Jeg stoppet bussen og alle gikk ut. Vi iaktok dette merkelige fra strandkanten, men etter hvert forsvant det plutselig og alt ble helt stille. Bølgene forsvant og vi sto faktisk som lamslåttt og undret på hva det egentlig var vi hadde sett. Først trodde jeg det var en elg på svøm, men den teorien måtte jeg snart gå fra. Slikt har jeg sett før, men dette var i lengde slik at det måtte være en annen forklaring. Det var om lag 10 meter langt, svart av farge og stakk så vidt over vannkanten. Bølgene rundt og bak dette merkelige vi så, minnet om bølger fra en påhengsmotor. Det forsvant plutselig da vi gikk mot strandkanten for å ta det nærmere i øyensyn. Avstanden var da 15 – 20 meter.
De skolebarna som var med bekrefter ovenfor avisens medarbeider det bussjåfør Asbjørn Holmedal forteller.

[Akershus Arbeiderblad 22. sept 1976]

Kona til Asbjørn Holmedal var også en av passasjerene i bussen. Både jeg og skoleungene i bussen ble forskrekket. Jeg er likevel ikke redd for å bade i Rømsjøen nå. Jeg synes ikke det er skummet, sier hun.
Asbjørn fortalte at han først trodde det var elg som kom svømmende fra øya. Derfor fortalte han elevene at de snart ville få se en elg, og stoppet bussen for å slippe dyret over veien når det kom i land. Han så raskt hvor feil han hadde tatt, og alle gikk ut av bussen for å se bedre.

[Indre Akershus Blad 1993]

Biologen Cand-real Hjalmar Munthe-Kaas Lund ved Universitetet i Oslo gir journalisten sin særdeles morsomme standardforklaring for slike fenomener, som han for øvrig også har brukt om de samme hendelser både i Nord-Norge og i Telemark: ”Særlig om sommeren etter varmperioder danner det seg sumpgass som bryter opp i store flak fra bunnen. Ofte kan det samtidig flyte opp en tømmerstokk som blir fylt av denne sumpgassen. Denne gassen trenger inn i tømmerstokken og siver ut av denne slik at det oppstår en jetliknende drift som driver tømmerstokken fram i vannflaten og danner bølger. Dette er min teori, annet kan det ikke være.”

[Akershus Arbeiderblad 22. sept 1976]

Asbjørn Holmedal mener denne forklaringen er noe lettvint: ”Det jeg ikke kan forstå er at dette mystiske vesenet forsvant så snart vi nærmet oss vannkanten. Hvis teorien om tømmerstokker og sumpgass skulle ha noe for seg, er det vanskelig å forklare at det vi så var på vei mot land, men snudde ut på sjøen igjen for så å sette kursen mot land på nytt. På 15 meters avstand fra der vi sto, dukket det plutselig og forsvant i sjøen.

[Akershus Arbeiderblad 25. sept 1976]

1992, en sommerdag
Speilblank overflate på sjøen.
Sted: Feriehytta ved Ramberg ved Rømsjøen.
Sett av: Ekteparet Thorleif og Bjørg Bøhn og datteren Anne Grethe, fra Fredrikstad.

I 16 år hadde Bjørg og Thorleif Bøhn moret seg over deres gode venn Asbjørn Holmedals historie om ”sjøormen” han så i Rømsjøen. En sommerdag i fjor tok spøken brått slutt. Bjørg hadde vært nede på badebrygga og tatt et morgenbad. På vei inn i hytta kastet hun et blikk ut over den speilblanke Rømsjøen. Da så hun et avlangt legeme i sjøen, på størrelse med en tømmerstokk. Hun ropte øyeblikkelig på mannen Thorleif og datteren Anne Grethe, – se, nå kommer sjøormen til Asbjørn. Mannen og datteren kom løpende til vinduet og kunne konstatere at noe stort kom svømmende inn mot land. De hastet ned til vannkanten for å se nærmere på vesenet. Da Bjørg kom ned til vannet, hadde ”sjøormen” dukket under. Bare noen strømhvirvler i en ellers speilblank overflate vitnet om at noe hadde forsvunnet i dypet.

[Indre Akershus Blad 1993

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>