Hessaormen I

Tid: 1. juni 1999
Sted: Ålesund
Sett av: Arnt Helge Molvær og sønnen Per Tore Molvær, begge fra Sula kommune.

NRK – dagsrevyen 2. juni kl 19.00: En glisende Håkon Ingolf Teigene annsonserte de skulle sende et innslag om en sjøorm i Ålesundfjorden. Innslaget var intervjuer med vitnet og andre, og videoopptaket viste noe langt ute i fjorden.

Molvær fortalte meg over telefon:
Arnt Helge Molvær hadde gått en tur på berget langs stranda da han oppdaget et fremmedartet dyr til venstre for seg og 200 m fra land. Dyret svømte da parallellt med strandlinja. Han beskrev dyret slik: det var 25 – 30 m langt og 1,5 m tykt. Dyret var smalere i begge ender. 1/3 bak snutepartiet raget en firkantet finne i været. Finnen var 30 – 40 cm høy, og var litt høyere i forkant. Molvær iaktok det underlige dyret i 10 min med sin 7 x 35 kikkert. Da løp han hjem for å hente videokameraet sitt.

Etter 40 – 50 min var han tilbake på stedet sammen med sin sønn. Forunderlig nok var dyret der fremdeles. På videotapen kunne en på meget lang avstand se et dyr med finne og kjølvann som svømmer vekk fra kameraet og som nærmer seg et flytende hvalkadaver, og med Ålesund by vakkert i bakgrunnen. Far og sønn fortsatte en stund til å observere og filme dyret som kretset omkring den døde hvalen langt der ute i fjorden. Sønnen beskrev dyret slik: “Det liknet en anaconda, bare at det var så mye større.”

Det viste seg at andre også hadde sett dyret inne i fjordene over flere dager.

Oppdatering, ny telefon 20.mars 2001:
Arnt Helge Molvær så dyret i en avstand av 200 m og fra en stilling 75 m over stranda og havoverflata. På grunn av overhøyden kunne han med kikkerten også se deler av dyret like under overflata. Havoverflata var “speilblank” slik at han så detaljer slik som hodeform, selv om hodet var neddykket.

Farge: Jevnt brun langs hele ryggen. Ned langs sidene gikk fargen over til lysere brun farge. Han så ikke undersiden.

Svømming: Dyret flyttet seg med tydelige horisontale (sideveis) svømmebevegelser, nettopp slik ormer og slanger beveger seg både på land og i vann. På dette tidspunktet kom dyret svømmende forbi bare 200 meter fra land.
Da dyret var framme ved hvalkadaveret og åt av det, men langt ute i fjorden, kunne han se at dyret liksom bølget med vertikale (opp-og-ned) bevegelser. Det kan tenkes at denne bevegelsen var et resultat av at dyret antakeligvis måtte slite eller bite løs stykker for å kunne svelge stykkene, eller også var det svømmebevegelser..

Kroppen: Dyret svømte like i overflata, men holdt hodet under. Hodet hadde samme tykkelse som “halsen” og liknet mye på et forstørret anaconda-hode, med litt butt snute.

Eting: Dyret nærmet seg hvalkadaveret og dro det med seg vekk fra land og utover i fjorden, “med ganske god fart”, som Molvær sa. Det måtte være ganske kraftig, sa Molvær. Det ga seg til å ete av kadaveret som lå og fløt i havoverflata.

Da Art Helge Molvær kom tilbake med digitalt videokamera og sønnen sin, holdt dyret fremdeles på med etingen.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>