Ormene i 1769 og 1770

Lørdag 9. mars 1771 ble retten satt på vårtinget for Nes prestegjeld på lensmannsgården Aske. Retten var betjent med disse 8 edsvorne lovrettesmenn: Ansten Tveter, Haagen Sivertsen, Erik Ødemyhr, Niels Cavlum, Peder Schiælve, Syver Fauglie, Børe Kierche Ihle og Haavel Kionerud.

“På grunn av et gående rykte her i fogderiet, at en umåtelig stor orm skulle vært sett i Mjøsa forrige år, har Foged og Kommersråd Robsahm funnet det nødvendig å innstevne en del vitner. Vitnene skal gi forklaring på hva de selv har sett, både med hensyn til denne ormens tyngde, lengde, øyne osv., og likeens hvor de har sett ormen. Vitnene Niels Andersen Giestvang Eyie og Peder Arnesen Lie. Eden ble opplest for vitnene og de fikk en formaning om ikke å begå mened, (dvs. fortelle løgner).”

 

1ste vitne Niels Andersen Giestvang Eyie

Tid: september 1769

Sted: Dysjustranda, vest for nåværende Kise Forsøksgård. (Dysju eksisterer ikke lenger som gård.)

“Nils Andersen Gjestvangeie fortalte etter avlagt ed:

Forgangne høst (for to år siden) etter skuronna hadde vitnet vært på Toten og fått malt noe korn. Etter hjemkomsten til Nes hadde han levert den lånte robåten på Kiise Eyie. På tilbakeveien gikk han over Dysjustranda og ble var et dyr som lå i vassmålet. Ettersom det blåste en god del denne dagen, ble dyret hele tiden overskyllet av bølger. Vitnet fortalte at dyret var av følgende skikkelse: Omtrent like tykk som en stor sagstokk eller ei halvtønne. Hodet var etter vitnets skjønn på størrelse med et hestehode. Forresten liknet øynene på hesteøyne. Lengden av hele skapningen, såvidt han kunne se, kunne måle 7 – 8 alen, eller en målestangs lengde. Da vitnet var kommet på 7 – 8 skritts avstand, “slo det en bukt på seg” og forsvant ut i vannet.

Vitnet sa ellers at da han så dette var det lys dag. Hvordan halen eller den bakerste delen så ut, kunne han ikke fortelle. Han hadde heller ikke sett noe til dette dyret verken før eller siden.”

 

2dre vitne Peder Arnesen Lie

Tid: august 1770

Sted: Lieskjærene, i dag Kongsrudskjæret som er oversvømt etter Mjøsreguleringene.

“Peder Arnesen Lie vitnet, etter avlagt ed, at han forgangne høst (fjor) ved skuronnleite hadde rodd ut til Sauvomma, eller Lieskjærene, for å ta opp en del fiskegarn. Han ble var at vannet ble sprøytet høyt til værs 500 m lengre i syd av, såvidt vitnet kunne bedømme, av et svartaktig dyr. Dyret “slo tre bukter på seg”, hver bukt av størrelse på en halv båt. Avstanden mellom hver bukt var ei målestangs lengde. Hvordan dyret ellers så ut kunne vitnet ikke forklare.

Da vitnet var kommet i land, ble han forresten var at noe rørte seg i vannet ved Sterudskjærene slik at vannet kom i sterk bevegelse.

Da han var kommet hjem, et godt stykke fra stranda, så han at vannet der ute ble sprutet høyt i været og at det “ble slått adskillige bukter.”

Dette skjedde alt sammen i meget stille vær og etter at sola var stått opp om morgenen. Da han så dette ved Sterudskjærene kunne tiden være kl 12 midt på dagen. Verken føre eller siden har vitnet hatt en slik opplevelse.

Futen reserverte seg til å føre flere vitner i denne saken, og i den henseende begjærte han saken utsatt til et annet tidspunkt retten ville bevilge.”

 

Denne saken finnes å lese i gamle tingprotokoller med gotisk skrift. Gotisk skrift fra før 1800 tallet er gnidrete og vanskelig å tyde. Teksten ovenfor er min oversettelse til moderne norsk, uten å endre noe av innholdet.

Kilde: [Tingprotokollene for Hedmarken, for året 1771 Nes. Statsarkivet på Hamar.]

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>