Nyere observasjoner av Mjøsormen

1960, Nes.
En sjøorm svømte i overflata gjennom sundet i fullt dagslys, og forsvant ute av syne under sundbrua som den gangen var et par år gammel. Dyret ble anslått til å være 20 m langt og hadde flere pukler langs ryggen. Den holdt hals og hode høyt. Hodet liknet et hestehode og halsen hadde man.

1969, 5. juni. Strandlykkja.
Fire menn så en 8 – 10 m lang sjøorm langt ut i Mjøsa. En av mennene hadde kikkert. I 30 – 40 minutter fulgte de med dyret som lå og veltet seg i overflata.

1980, midten av juni. Søndre del av Mjøsa.
Turid S. Andreassen koste seg med en utendørs frokost sammen med sine barn da hun fikk se ei bølge som beveget seg raskt. Inne i bølgen så hun en lang vrikkende skapning som svømte i høy hastighet i overflata. Den forsvant ut av syne etter tre minutter.

1980, Juli.
Karen Marie Aanum og hennes venn, en gammel sjømann, var nede ved stranda. Da fikk de se noe som brøt overflata med voldsom kraft 2-300 m ute. Det minte den gamle sjømannen om blåhval som kom opp. Det synlige kunne ha vært 10 meter langt og 1 meter tykt. Dyret forsvant sydover langs fjorden i overflata i stort hastighet.

Det skjedde to andre observasjoner i denne sydlige delen av Mjøsa samme dagen. 

1994, mai/juni midnatt.
Ole Martin Tangen er en ivrig mjøsdregger. Han var alene denne gangen ute i storfjorden mellom Mostranda på Helgøya og Toten. Overflata lå blank, og det var en av disse lyse sommernettene. Plutselig skvalpet det rundt båten, og han kikket seg rundt for å se hva det var som rugget på båten. Noe hadde passert båten på kloss hold. “Tingen” måtte være enormt stor ettersom den laget en stor baugbølge mens den gikk like under overflata. Den så ikke ut til å bry seg om båten men fortsatte ufortrødent på sin kurs mot Skreia. Ole Martin sammenlignet hendelsen med at det var som en ubåt passerte båten hans i stor fart. Ikke desto mindre fortsatte han å dregge hele natta, ettersom den skumle “tingen” åpenbart fortsatte vekk fra båten. 

1997, omkring 10. juli 1997, om eftan.
Rolf Rosenlund og kona Snefrid bodde på meieriet i Tingnes i 5 år. Denne kvelden satt de ute og koste seg med panoramautsikt til Nessundet. Brått ble de oppmerksom på noe som kom svømmende vestfra mot brufyllinga. Det hadde høy hastighet og syntes såvidt i overflata. Det dykket ned like før det traff enden på Nessida av brufyllinga, mens bølgene slo inn over steinene i fyllinga. Like etter kom det til syne i overflata igjen igjen og og satte opp farten igjen. Nå holdt det stø kurs tilbake utover mot Hornsodden til det endelig sank ned og ble borte av syne. De forsøkte å hente en kikkert inne fra huset, men da var dyret vekk for godt. Rolf beskrev den delen av ryggen som stakk opp over overflata slik: Lengden var ca 50 cm og kanskje 20 cm høyt. Det hadde ikke rund bueform, men virket mer avlangt. Fargen var svart eller mørkebrun. Det laget skikkelige baugbølger i overflata og etterlot seg et v-formet kjølvann. Rolf anslo farten til 10 – 20 km/t.

1998, juli
Ole Martin Tangen opplevde sammen med sin svoger noe underlig da de skulle ta båten nordover til fiskerhytta deres ved Bredvoldlandet. Mellom Hoel og Hornsodden opplevde de at ekkoloddet plutselig varslet grunne på 3m noen få sekunder. De svingte båten og kjørte over samme flekken flere ganger uten å få flere mystiske utslag. Båten måtte ha passert like over noe digert et øyeblikk. Dybden på stedet er 15 – 20 m.

2002, 29.april kl 13.30  
Vitnet vil være anonym.
Gråvær med lett regn. Vitnet kom kjørende nordover langs E6 og hadde passert Mjøsbrua. Han var alene i bilen. I vika like syd for Biri travbane så han noe 200 m ute på fjorden som svømte motsatt vei, sydover mot Mjøsbrua. Først slo det ham at det kunne være ryggen på en svømmende elg, men skapningen var svært mye lengre.
Det synlige delen var ”i hvert fall” 5 m lang, ifølge vitnet. Han sammenlignet det som var synlig i overflata med et mørkt drensrør som vekselvis rettet seg ut og bøyde seg, noe som fikk det til å bølge opp og ned mens det snart var synlig og snart var under overflata. På hver side, litt foran det mørke var det noe som pisket vannet til skum. Det så ut som et par store hjulvisper som gikk for full fart. Et lite stykke foran var det noe ubestemmelig og halvt synlig i vannskorpa som duppet opp og ned. Det hele flyttet seg nærmest i gangfart. Vitnet mistet det snart av syne siden de for i hver sin retning og på grunn av trafikken.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>