Historier om Mjøsormen

Noen anekdoter er bevart om hendelsen med sjøormen på skjæret i 1522:

Muntlig tradisjon på Helgøya beretter at stedet der sjøormen drev i land ble hetende Pilstøa. Pilstøa fikk navnet sitt ettersom ei pil ennå satt igjen i et øye på ormen. En mann skulle ha dratt ut pila og tatt vare på den.

Der hvor ormen hadde drevet i land, Pilvika på Helgøya, reiste noen opp to av uhyrets ribbein til portal. Disse skulle være så høye at en mann til hest uten vansker kunne ri gjennom.

Det ble også fortalt at en av rygghvirvlene ble brukt til hoggestabbe på en gård på Helgøya. Det samme forteller en historie fra et annet sted i Norge. En rygghvirvel etter den drepte sjøormen der ble lenge brukt som mjølkekrakk i et fjøs i nærheten.

Stallkaren som våget seg ned til stranda og skjøt i hjel sjøormen, skulle ha blitt påskjønnet av almuen som hadde skillinget sammen for å gi ham en belønning.

Under sjuårskrigen mot svenskene ble kirkeklokkene fra Hamardomen tatt ned. Den store kirkeklokka ble senket inne i Åkersvika for at den ikke skulle bli ødelagt om svenskene kom. En sjøorm skulle ligge kveilet rundt klokka nede på bunnen. Der ligger klokka ennå nedsunket i dynnet, og den skulle vært synlig fra overflata når vannet var klart så sent som i de 19. århundre. En gang var den berget like opp til overflata, men sank ned igjen. En annen versjon sier at svenskene mistet klokka gjennom isen da de skulle trekke seg tilbake med plyndregodset.

Før 1960 er det nedskrevet svært få historier om sjøormen i Mjøsa. Flere dokumenter nevner samtidige observasjoner, men ingen er bevart med unntak av historien nevnt i Hamarkrøniken og tingprotokollen for 1771. Fra det 19. århundre er noen historier bevart. Siden dette er hva det er, historier som verserte på folkemunne uten muligheter for å sjekke innholdet, forblir de historier. Men de er ikke mindre interessante som anekdoter, om du vil. Her følger noen i litt forkortet versjon:

En slik historie forteller om en sjøorm som “krabbet” opp mot Ringsak-kirka. En modig mann klatret opp i kirketårnet og skjøt mot hodet på beistet. Tredje gangen skjøt dyret rygg og dro seg tilbake til Mjøsa.

En annen forteller om en sjøorm som stakk hodet og halsen opp over overflata like ved en robåt. Kjerringa i robåten fikk panikk, rodde båten på land og flyktet opp over bakken.

Ved et annet tilfelle fikk en mjøsdregger “storfisken” da en sjøorm svelget et kroksett. Dyret forsøkte å komme seg unna, med den følge at den tauet båten stadig raskere. Langt ut på innsjøen slapp den endelig taket, – og var fri ettersom alle krokene var rettet ut.

For omkring en menneskealder siden fikk to fiskere på noe av et uhyre, etter hva de selv trodde. De halte og drog i snøret til de hadde “fisken” inne ved båten, men da de fikk se de slangelignende buktninger den gjorde i vannet, var det ingen av dem som våget å ta den inn, hvorfor de ble enige om å kutte snoren. Når andre fiskere senere fortalte dem at de hadde hatt på en laka, ble de dypt fornærmet og svor at det var sjøormen.

Leave a Reply

Your email address will not be published.

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>